Er fluefiske en sykdom?
- Neida! forsikrer de fleste fluefiskere. Jeg har, derimot, delvis av egen erfaring, kommet til at det er nettopp det det er. Hvis en foretar en fordomsfri og grundig diagnostisering av fenomenet, vil kanskje flere bli overbevist. Det farlige er at fluefiskeren selv ikke er klar over tingenes tilstand, og at omgivelsene, i alle fall til å begynne med, tror at det er en sunn og fin hobby.
Når de bisarre personlighetsforandringene som er typisk for tilstanden inntreffer, er det som regel for sent, og tragiske konsekvenser uunngåelige. Utsiktene til helbredelse er heller dårlige. I motsetning til ved beslektede avhengighetsforhold, virker totalavhold umulig. Det dreier seg om å gjøre situasjonen lettest mulig å leve med, både for den syke og for omgivelsene. Den eneste motgiften er paradoksalt nok bare å fortsette med fluefiske.
I det følgende beskriver jeg et typisk sykdomsforløp - et kasus - ved hjelp av 32 stadier for å få bedre oversikt og for lettere å gjenkjenne symptomene. Den syke beskrives i det følgende som han ene og alene fordi det ser ut til at menn er mest disponert.
SNIKENDE SMITTE
Det begynner med at han får lyst til å prøve fluefiske. Den snikende smitten overføres ofte fra blader, venner og bekjente. Til og med TV ser ut til å ha blitt en smittekilde. Arv er en annen vanlig årsak. De nærmeste tror dette er flott, så overgangen til stadium 2 går greit. Vedkommende anskaffer fluestang, snøre, snelle osv. og begynner å ta små turer for å prøve seg litt.
Stadium 3: Han får sin første fisk. Dette er en sterk opplevelse, så han blir mer opptatt av emnet, kjøper et par bøker og tegner abonnement på flere blader. Han har kanskje begynt å bli litt vel interessert? I alle fall tenker han på fluefiske i tide og utide. Omgivelsene aner fred og ingen fare.
Så skjer det. Han må ha et nytt snøre. Dette skaffer han seg så fort som mulig, uansett om økonomien tillater det eller ikke. Kona synes 500-600 kroner er mye for en farget snor, spesielt når han allerede har en. Nå vil han lære mer og oppsøker en fluefiskeklubb. Vi er over i 5. stadium.
UTSTYRET ER AVGJØRENDE
I fluefiskeklubben får interessen ny næring. Han ser dyktige folk kaste og får prøve forskjellig utstyr. Fort finner han ut at han må ha en ny stang. Utstyret er o det avgjørende (stadium 6). Han er besatt av tanken på en ny stang, men synes kanskje det er litt vanskelig å si det til kona. Lite aner han og hun hva som ligger foran. I stadium 7 er all motstand brutt ned, og han kjøper den nye stanga. Han argumenterer i det vide og det brede om hvor bra og fornuftig dette kjøpet er. De nærmeste begynner å ane at ting er en smule ute av kontroll.Han begynner å bruke den nye stanga, og temmelig fort melder tanken på en ny og bedre snelle som matcher stanga, seg. Snøreklassen er selvfølgelig ikke helt riktig på snørene han har, så han må ha nye snører og ekstra spoler. Nå skal han være smart og kjøpe en skikkelig bra snelle, så det blir en engangsinvestering. Han begynner å bearbeide omgivelsene for på sikt å kunne rettferdiggjøre innkjøp av disse tingene. Han kan være raus, pliktoppfyllende fyllende og uvanlig blid og hyggelig. Men bak fasaden ligger tanken på en ny, flott supersnelle og lurer. Denne kynismen er typisk for stadium 8.
MÅ HA
Til slutt kjøper han den nye snella, ekstra spole og,, to snører. Han forsikrer alle om at dette er det beste som er å få, så det skal ikke gjenta seg. Det tragiske nå er at han har kjøpt en snelle som er for bra for stanga. Hvordan takler han det? Selvsagt! Ved å selge de to stengene han har og legge litt imellom, kan han få en stang som matcher snella. Dette er jo fornuftig, da han på denne måten vil få mye mer ut av fisket. Faktisk MÅ han ha stanga for å kunne klare en del typer kast.
Nå er han ille ute. Gribbene sitter klare med nye interessante snøretaperinger og andre godsaker. Nå kjøper han rett og slett stanga uten å lagenoe nummer ut av det.
han forklarer lett henslengt at han gjorde en bra deal,
og at han bare måtte betale et lite mellomlegg. Stengene solgte han til noen venner. Han er blitt en smittebærer i stadium 11.
Fiskesesongen er snart over, og han går vinteren i møte. Her ligger nye farer og venter.
I stadium 12 har han begynt å sysle med tanken på fluebinding. Han melder seg på et kurs, gjør de nødvendige innkjøp og viser med et greit regnestykke hvor lurt dette er. Han sitter utover natta og lærer de grunnleggende teknikkene, og for å blidgjøre kona, binder han et par øredobber (13).
Videre går han til innkjøp av flere bøker og begynner å pugge latinske navn på akvatiske insekter. Han skal bli imitasjonsfisker (14)!
Imidlertid begynner fjær og hårrester i huset å bli et irritasjonsmoment. Derfor kjøper han en kjekk liten søppelsekk-holder til bordet, en liten støvsuger og en bordlampe med lysrør. Dessuten har han funnet ut at det er uråd å binde de rette fluene med de indiske nakkene han kjøpte til å begynne med. Han kjøper en 3. grads Hoffman grizzly-nakke. En aner konturene av utstyrshysteri også på fluebindingsfronten. Tanken på en skikkelig bra bindestikke har begynt å gjøre seg gjeldende. Hvordan skal han ellers kunne binde et fallskjermhackle på krokstørrelse 28? Han er jo imitasjonsfisker!
NY SESONG
En ny sesong begynner, og han tropper opp på møtestedet. Han har kjøpt vest med 33 lommer (som må fylles opp) til seg selv i julepresang. Og gribbene står klare. Stakkars mann! Han kan jo ikke servere en parachute på 28-krok til den selektive kjempeørreten med en 5/6'er tang. Nei, som imitasjonsfisker etter sky fisk, må han ha en2/3'er stang, og beklageligvis også ny snelle og snører (stadium 17).
Dette blir tøft å forklare. Han prøver seg med at det er en sunn og utviklende hobby, og at han kunne ha drevet med mindre oppbyggende ting. Dessuten er han invitert på laksefiske i sommer med noen som har skikkelig peiling. Men det er ikke så farlig. Han får låne utstyr, forsikrer han. Kona resignerer (18).
Sommerferien legges til gode fiskeområder i innlandet. Kanskje kona burde prøve seg på fluefiske? Det var synd han solgte den første stanga. Kanskje han skal kjøpe en rimelig stang til kona som overraskelse? Det hadde vært en perfekt utvikling. Dra på fiskeferie som et team (19)!
Han går fast på møtestedet til klubben og utvikler seg som kaster, men han får ikke riktig til de avanserte kastene som starter fra vannet. So what? Ny stang, nytt merke. Det får bare stå til. Han får nye venner i miljøet, men tilhører heldigvis den riktige klanen (20).
Nå kan han tillate seg å se ned på andre som går med håpløst foreldet utstyr fra i forfjor. Slangen i«paradiset» er den gamle dusten som går med karboronstang (!) og kaster som en djevel.
Nå kan en tydelig se hvordan personligheten forandrer seg, og at tankegangen er gjennomsyret av fordreininger og benektelser. Sykdommen har slått ut i full blomst. Hans sinn er fullstendig styrt av ønsker og begjær om stadig nytt utstyr. Stormannsgalskap og paranoia ligger og ulmer. At alle bortsett fra guruen oppfattes som konkurrenter, er typisk for stadium 21. Fanatisme, intoleranse og meningsløse skylapper... han er fortapt.
Det begynner å bli for mye for kona (22). I
heimen er han fjern og utilnærmelig. Han tar seg
sammen i ferien, bare for å havne på laksefiske, få en laks som resultat av nybegynnerflaks og
ramle utpå en ny runde med utstyrshysteri (23).
GALOPPERENDE HYSTERI
Nå går det bare en vei - nedover! Enhånds sjøørret i issørpa, saltvann, gjeddefiske og kastekonkurranser (24-28). Symptomene blir synlige for alle! Tilstanden galopperer: Stadig mas etter mer utstyr fordi han ikke får det samme kicket av nytt utstyr lenger - må ha mer i stadium 29. Avfall etter binding og flueutstyr ligger overalt. Han er konge i miljøet, men hjemme er det bare bråk. Han greier ikke å snakke om annet enn ting som er relatert til fluefiske (30). Økonomien er alltid i ubalanse (31). Han klarer så vidt jobben, men er ukonsentrert, og sitter mye i telefonen med andre fluefiskere. Alt er sentrert rundt denne merkelige sporten. Han har nådd stadium 32.
KONA PAKKER OG REISER.
